ny blogg - bloglovin' følgere!!

Alle innlegg og kommentarer er flyttet over til den nye bloggen min : http://lineffs.com
Og etter hvert blir alle som har fulgt denne bloggen via bloglovin' flyttet over til min nye blogg! :-)

SE HER!

Mama, ooh, I don't want to die,
I sometimes wish I'd never been born at all.

JEG HAR BYTTET OVER TIL ET ANNET BLOGG-DOMENE!!
Si ifra hvis du har lyst på link ;) Føler at ingen kommenterer lenger,nesten, og det gir ikke akkurat meg så mye lyst til å skrive mer,så..Dere får si ifra hvis dere skal ha link.
Skulle egentlig oppdatere denne bloggen igår, men da var det noe klikk med blogger, så jeg har skrevet i den nye bloggen ;)

nei :-(

Det er 46 dager til jeg reiser på ferie med min sjelevenn Camilla Desirè. Spania og mexico - 16 dager. Det blir FETT! -jeg gleder meg som en liten unge lissom, og håper den turen blir en minnesrik og partyfylt ferie med masse sol og drinker!

I helga har jeg vært på fest hos Martine-søte jenta mi. Bestfriend<3 Det var super kos, selvom det ble for mye Tequila, for lite søvn, og ++++. Jaja, say no more. :-p Fylleangst til tusen!!!

Den 21 Februar, altså igår, skulle min høyt elskede og sårt savnet Cindy fylt 12 år. Jeg savner den hunden så inmari. Det gjør så vondt.

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.
Jeg spiser, tar medisiner, jobber, snuser. Hva mer kan en forvente? Jeg vet ikke. Jeg orker hvertfall ikke gjøre mer. Jeg sliter med å leve, og jeg ser ikke meningen med livet. Jeg ser ingen fremtid, ingen utdannelse, ingen jobb. Jeg har ingen verdi, ingen rett på å leve. Ingen fremtidig familie, og jeg klarer meg ikke alene. Jeg bare lurer på hva faen jeg skal gjøre :-(

Dødsdømt.

avtale m psykologen ++

Idag skulle jeg egentlig vært på jobb, men jeg har vært helt utslitt siden tirsdag, og jeg blir fysisk sliten når jeg er psykisk sliten. Så jeg sa ifra om at jeg var syk idag. Helt greit, har følt meg som kake, har vært kvalm osv, så det var godt å være hjemme å slappe av.

Var hos psykologen idag, og rett før vi skulle ende timen, begynte hun å snakke med alvorlig stemme. Vi hadde nettopp pratet om at jeg har veldig svingninger i humøret, og vi har en skriftlig avtale hvor jeg og henne har skrevet under på :-/ husker ikke akkurat hva det står, men det står at jeg MÅ si ifra hvis jeg har tanker om å skade meg eller ta livet mitt. Og det var det hun begynte å snakke om med alvorlig stemme på slutten. Og hun spurte om jeg kunne love at jeg sa ifra hvis jeg hadde noen sånne tanker, og jeg svarte ikke. Hvordan kan jeg love noe sånt? Jeg klarer såvidt å fortelle hva jeg føler, så hvordan skal jeg klare å si ifra om noe sånt? Og itillegg hva skal hun gjøre med de tankene?? Jeg mener.. Det går jo ikke ann å "snakke bort" sånne følelser.
Mine handlinger er mitt valg. Jeg mener ikke at jeg IKKE vil ha hjelp, jeg vil jo det, men hvis jeg har tanker om SS så hjelper det ikke å snakke det bort, for tankene om å gjøre det går ikke bort, jeg må gjøre dèt for at trykket skal lette...

Er det noen som har forslag til hvordan jeg kan klare å si ifra når jeg har sånne tanker?
Jeg vet at skrive er en mulighet, men jeg klarer ikke å ordlegge meg (å da kan jeg skylde på diagnosen min: Språkvansker)

Også må jeg takke for en koselig kveld hos Martine på tirsdag, hvor også Kristine var <3
Det var kjempekos.

Noen få ord..

I'm a daughter hiding my depression.
I'm a sister making a good impression.
I'm the girl sitting next to you.
I'm the one asking you to care.
I'm your best friend hoping you'll be there.

jeg rømmer.

sliten. mangel på ord. trist. lei.
derfor rømmer jeg inn i min egen lille boble. inn i min verden.

tida mi nå frem til 12 feb består av jobb, dps, flytting, tv og sove.

laangt opphold :-(

Nå har jeg hatt et kjempe langt opphold fra internett, blogg og mobil. Det er vel en uke sånn ca? Og det er lenge til å være Line Berg som sitter time etter time, dag etter dag med laptopen sin, og mobilen planta i hendene.

Jeg har rett og slett ikke vært meg selv i det siste. Har kun villet være alene og for meg selv. Ikke plage noen med tankene og ideene mine. Det er bare ikke lurt. Og jeg liker ikke å overføre driten jeg har inni meg over til noen andre, derfor holder jeg heller kjeft og trekker meg unna, for jeg fortjener å ha det vondt. i bunn og grunn fortjener jeg egentlig det. jeg er dødsdømt. :-( jeg bare vet det.

Noen av dere lurer sikkert på hvordan det gikk i bursdagen, jeg har fått noen spm om det, og det gikk faktisk overaskende bra. Bitcha sa bare hei, og ellers holdt hun seg unna, så det var godt. Hadde klikka mentalt og fysisk hvis hun hadde angrepet oss på et vis, enten det er med den svære kjeften hennes eller om det var fysisk angrep. Heldigvis slapp jeg det, og bursdagen til kusina mi(<3) gikk bra!

Jobb ogsånt går såder. Jeg blir helt utslitt. jobber 4 dager i uka, og det er mer enn nok. og vi har en del psykiatri på avd jeg jobber også, mange deprimerte gamle mennesker som gråter og ikke vil leve lenger, og jeg kjenner virkelig på det. jeg har jo de samme tankene, men alikevel må jeg sitte der å prøve å få de til å tenke positivt og få de på andre tanker, og det er ikke lett når man sliter selv. Hvordan skal man klare å få andre til å tenke positivt når man ikke klarer det selv??

Nå for tiden bor jeg hjemme hos mamma. Jeg har sagt opp leiligheten, og det har vært mange usaklige diskusjoner med huseierne om piss. De har tilogmed låst seg inn i leiligheta å skrudd på mer strøm + fyrt opp i vedovnen :-S hva faen?? Så jeg har skrevet et brev til de, at siden de har brutt leiekontrakten ved å låse seg inn uten min tillatelse, så kommer jeg også til å bryte den, dermed betaler jeg bare husleie for februar, og ikke mars og april, som jeg egentlig måtte. Så det var digg, da slipper jeg 3mnd oppsigelse,og kan begynne å spare pengene til den nye leiligheta mi. Gleder meg til den blir ferdig oppusset så jeg kan begynne å flytte inn tingene mine. Skal til den nye huseieren på søndag å forhåpentligvis skrive kontrakt plus vite litt mer eksakt når jeg kan flytte inn, det blir så bra.. Og jeg skal etterhvert skaffe meg kattepus, for jeg fikk lov å ha dyr der :-) er evig glad for det!!!

Ellers er Camilla, my soulmate forever, VELDIG kreativ, og har laget ENDA en søtsøtsøt video som jeg fikk tårer i øynene av. Du er så god, bestevennen min!


Også må jeg beklage for den dårlige kontakten jeg har hatt for tiden. Virkelig. Men jeg har ikke hatt det lett. Skal ikke skylde på det, men dere vet bedre enn noen andre hvordan det er.
Håper det går bra med dere? Fortell gjerne hvordan det går med dere i en kommentar til dette innlegget. Miss you all. Blogghjertene <3 (creds til liljen for blogghjerte navnet<3)

tunge dager..

Jeg har hatt noen veldig tunge dager, hvor jeg ikke har orket kontakt fra andre mennesker. Kun familie og de på jobb. Føler jeg må gå på jobb, selvom jeg er kjempe dårlig, jeg har jo vært så mye borte. Jeg vet jeg har vært utrolig lett irritabel disse dager, men jeg kan ikke noe for det. Jeg er bare så utslitt, redd og ødelagt. Jeg har fortsatt den følelsen av at det er godt å være alene, samtidig som jeg er litt kontaktsøkende, og sosiale sammenhenger gjør meg dødsens-sliten. Jeg har nesten ikke svart på meldinger på mobilen, og beklager meg for det..

Nytt innlegg i den lukka bloggen forresten; http://lineffs.blogspot.com/2010/01/overdosering.html
Ikke særlig spennende, men jeg skriver jo mest for min egen del.

Har fått meg ny leilighet da! Den er ikke ferdig oppusset enda, men den er drit lekker. Gleder meg til å flytte inn i den. Leverte oppsigelsen til den leiligheta jeg har nå, igår.

Sånn ellers gruer jeg meg til søndag. Da har kusina mi bursdag (på mamma's side), og da kommer mormora mi, som vi er uvenner med (mamma, stefar og litt meg). Det blir vanskelig. Ettersom hun har angrepet mamma på BUTIKKEN, og kjefter og smeller. Vi har bestemt oss for at vi skal oppføre oss, så får hun gjøre hva hun vil, men jeg kommer ikke til å stå å se på hvis hun angriper mamma igjen. Da kommer jeg til å klappe til hu.. fittekjerring!! hadde virkelig ikke trodd at hun, mormora mi, mommo, hadde oppført seg så lite voksent som det hun har gjort, og vi er såret over oppførselen hennes.. burn in hell !!!!

Begrav meg..

.. Jeg orker ikke mer.
Ubeskrivelig lei av alt..

Selektiv Mutisme.

Endelig har jeg fått journalen fra innleggelsen på utredningsposten i tønsberg, post 5.
Jeg har visst noen diagnoser jeg ikke har fått vite om, ja. Denne gangen velger jeg å fortelle litt om Selektiv Mutisme, en diagnose jeg tydeligvis har fått.

Selektiv mutisme er en sosial angstlidelse hvor vedkommende har taleevne og snakker som alle andre, men ikke klarer å prate i visse situasjoner. De som lider av selektiv mutisme har ofte problemer med å omgå andre sosialt og snakke om følelser. Hvis man ikke får behandling er det vanlig at det senker personens selvtillit og selvbilde, og kan utvikle depresjoner og ensomhet. Den manglende evnen til å kommunisere skaper ofte frustrasjon og hjelpesløshet.
Begrepet selektiv mutisme kommer av selection som betyr utvelgelse og mutism som betyr taushet eller stumhet. 

[Foreslåtte etiologiske faktorer er sosial angst, immigrasjon, vage språkvansker og vansker med auditiv prosessering, nevrologiske utviklingsproblemer, motoriske utviklingsforsinkelser, pre/perinatal skade.]

Fobi mot å snakke
Gjennom sine intervjuer og observasjoner av barn og unge med selektiv mutisme, og gjennom intervjuer med lærerne og foreld-rene, har Heidi Omdal funnet at selektiv mutisme kan dreie seg om en slags fobi mot å snakke, mer enn en sosial angst.

All info er googlet.
En interresang link om Selektiv Mutisme er denne; http://saf.uis.no/nyheter/article2059-667.html