Im alive + noe positivt.

Nå har jeg vært innlagt siden mandag, og det går faktisk. Det funker. Eller, jeg mener, kontakten min er bare herlig, og hun gjør så jeg klarer å åpne meg. Det er helt ubeskrivelig. Hun får meg til å SNAKKE. Utrolig? Ja. For jeg har (og er fortsatt) en veldig sjenert jente, som ikke liker å plage andre med problemene mine. Hun bare forstår meg så godt, på en merkelig, men god, måte. Selvom hun kanskje er "streng" og skal passe på meg, og tvinge meg til å spise, selvom jeg ikke har matlyst, så gjør hun det på en snill "tøysete" måte. Om dere skjønner..

Så var jeg med Martine og Camilla igår. Vi var i byen, og etter Martine måtte hjem ble Camilla med meg opp hit. Det var superkos. Du støtter meg alltid, men husk å tenk på deg selv i blandt også <3
Hun har laget en video som jeg ble helt målløs av. Når jeg føler meg verdiløs og alt går til helvete kan jeg se på den videoen og prøve å tenke på at det èr faktisk noen som bryr seg om meg, og er glad i meg. Legger den ved her;


Fikk forresten en koselig ting i posten idag. Kort fra Em og Liljen + 2 armebånd. Jeg ble så glad!! Det betydde mye, og armebånda er allerede på :-)
















Idag har vært en slitsom dag. Jeg har spist (alt for mye!!!), og JA JEG HØRER STEMMER.
kakle-kakle-kakle. Hele fuckings dagen. Fikk en time fri, da jeg så på tv faktisk. De klarte å holde kjeft da. Idioter. Kan dere ikke la meg være?!?! Her prøver jeg for harde livet å bli bedre, mens alt de gjør er å rakke ned på alt jeg gjør og ikke gjør. Til nå har det bare vært periodesvis, men nå i det siste har det vært ille. Men samma faen.

Jeg lever. Og noen syns vel det er bra..