Selektiv Mutisme.

Endelig har jeg fått journalen fra innleggelsen på utredningsposten i tønsberg, post 5.
Jeg har visst noen diagnoser jeg ikke har fått vite om, ja. Denne gangen velger jeg å fortelle litt om Selektiv Mutisme, en diagnose jeg tydeligvis har fått.

Selektiv mutisme er en sosial angstlidelse hvor vedkommende har taleevne og snakker som alle andre, men ikke klarer å prate i visse situasjoner. De som lider av selektiv mutisme har ofte problemer med å omgå andre sosialt og snakke om følelser. Hvis man ikke får behandling er det vanlig at det senker personens selvtillit og selvbilde, og kan utvikle depresjoner og ensomhet. Den manglende evnen til å kommunisere skaper ofte frustrasjon og hjelpesløshet.
Begrepet selektiv mutisme kommer av selection som betyr utvelgelse og mutism som betyr taushet eller stumhet. 

[Foreslåtte etiologiske faktorer er sosial angst, immigrasjon, vage språkvansker og vansker med auditiv prosessering, nevrologiske utviklingsproblemer, motoriske utviklingsforsinkelser, pre/perinatal skade.]

Fobi mot å snakke
Gjennom sine intervjuer og observasjoner av barn og unge med selektiv mutisme, og gjennom intervjuer med lærerne og foreld-rene, har Heidi Omdal funnet at selektiv mutisme kan dreie seg om en slags fobi mot å snakke, mer enn en sosial angst.

All info er googlet.
En interresang link om Selektiv Mutisme er denne; http://saf.uis.no/nyheter/article2059-667.html