Var hos psykologen idag, og rett før vi skulle ende timen, begynte hun å snakke med alvorlig stemme. Vi hadde nettopp pratet om at jeg har veldig svingninger i humøret, og vi har en skriftlig avtale hvor jeg og henne har skrevet under på :-/ husker ikke akkurat hva det står, men det står at jeg MÅ si ifra hvis jeg har tanker om å skade meg eller ta livet mitt. Og det var det hun begynte å snakke om med alvorlig stemme på slutten. Og hun spurte om jeg kunne love at jeg sa ifra hvis jeg hadde noen sånne tanker, og jeg svarte ikke. Hvordan kan jeg love noe sånt? Jeg klarer såvidt å fortelle hva jeg føler, så hvordan skal jeg klare å si ifra om noe sånt? Og itillegg hva skal hun gjøre med de tankene?? Jeg mener.. Det går jo ikke ann å "snakke bort" sånne følelser.
Mine handlinger er mitt valg. Jeg mener ikke at jeg IKKE vil ha hjelp, jeg vil jo det, men hvis jeg har tanker om SS så hjelper det ikke å snakke det bort, for tankene om å gjøre det går ikke bort, jeg må gjøre dèt for at trykket skal lette...
Er det noen som har forslag til hvordan jeg kan klare å si ifra når jeg har sånne tanker?
Jeg vet at skrive er en mulighet, men jeg klarer ikke å ordlegge meg (å da kan jeg skylde på diagnosen min: Språkvansker)
Også må jeg takke for en koselig kveld hos Martine på tirsdag, hvor også Kristine var <3
Det var kjempekos.
Hvis det er bare å si ifra om at du har sånne tanker, og det ikke er noe poeng i å utdype så mye mer, så må det vel være nok å si/skrive "Jeg har tanker om å skade meg." og ikke noe mer. Du er jo flink å ordlegge deg i bloggen, så jeg tror ikke det er å formulere seg som egentlig er problemet. Jeg kan jo selvfølgelig ikke vite det, men det virker på meg som du er redd for at hun skal spørre og grave mer, eller at det er vanskelig å si ordene (men egentlig vet du hvilke ord du skal si).
SvarSlettDet går kanskje ann å skrive "jeg har tanker om å skade meg." (det trenger ikke å stå mer enn det) på en lapp og la den ligge i lommen/lommeboken, og så kan du bare ta den fram og gi den til psykologen hvis du trenger å si ifra.
Det går jo ikke i lengden å selvskade hver gang man har lyst, for da kommer man jo aldri til å få bukt med problemet. Du trenger en annen mestringsstrategi, en bedre.
*Sender en klem*
det er bra at du tar deg en dag fri når du ikke føler deg bra. Man trenger å hente seg litt inn og høre på signaler fra kroppen.
SvarSlettDet er vanskelig til tider å snakke om hva man egentlig føler og tenker..og når man er midt oppi det verste,så driter man i alt,og man har egentlig bare lyst å slukke lyset og ta seg en pause fra alt og alle.
Hva med å skrive ned det du føler og tenker,og kanskje sende det på mail til psykologen din,sånn at hun får lest det før timen,så kan dere snakke om det da..?
Man får også bedre ut tanker og følelser når man får tid på seg til å formulere det ordentlig.
<3
Det er vanskelig med slike avtaler, men for meg hjalp det veldig. Hadde slike avtaler med min eksbehandler, og så snart jeg klarte å si "ja, jeg lover" så var jeg pliktet til å holde det. Jeg er ikke av dem som bryter løfter - og det kunne jeg ikke da heller. Og det funka.
SvarSlettJeg synes det er vanskelig å si ifra jeg også!
SvarSlettDet er nettopp som du sier, hvordan skal man si ifra at man faktisk tenker på det, når man ikke får sagt hva man ellers føler. Umulig..
Lykke til i allefall!
Litt av en utfordring, for man kan ikke love noe sånt. Blir du innlagt hvis ikke du svarer?
SvarSlett